Islay
øy på vestkysten av Skottland / From Wikipedia, the free encyclopedia
Islay (skotsk-gælisk: Ìle) er den aller sørligste av øyene i Indre Hebridene i Skottland. Poetisk kjent som «Dronningen av Hebridene»[1] ligger Islay i Argyll rett sørvest for Jura og rundt 40 km nord for kysten av Irland. Øyas hovedstad er landsbyen Bowmore (860 innbyggere)[2] hvor den særegne runde sognekirken Kilarrow og et destilleri er lokalisert.[3] Øyas hovedhavn er Port Ellen (810 innbyggere).[4]
Islay | |||
---|---|---|---|
Ìle | |||
Geografi | |||
Plassering | Atlanterhavet | ||
Øygruppe | Indre Hebridene | ||
Areal | 619,56 km² | ||
Lengde | 40 kilometer | ||
Bredde | 32 kilometer | ||
Høyeste punkt | Beinn Bheigeir (491 m) | ||
Administrasjon | |||
Land | Skottland | ||
Region | Argyll and Bute | ||
Største bosetning | Port Ellen (810) | ||
Demografi | |||
Befolkning | 3 228 (2011) | ||
Posisjon | |||
Islay 55°46′N 6°09′V | |||
Islay er den femte største skotske øya og den åttende største øya rundt Storbritannia med et totalt areal på bortimot 620 km.[5] Det er rikelig med spor etter forhistorisk bosetning på Islay og den første skriftlige referansen kan ha kommet på 100-tallet e.Kr. Øya ble en del av det gælisk kongedømmet Dál Riata i tidlig middelalder før det ble absorbert i det norrøne Man og øyene.
Den senere middelalderperioden markerte et «kulturelt høydepunkt» med overføringen av Hebridene til kongeriket Skottland og framkomsten av klan MacDonalds herredømme over øyene (Lord of the Isles), opprinnelig sentrert i Finlaggan.[6] I løpet av 1600-tallet ble herredømmet til klan MacDonald svekket, men bedringer i jordbruket og bedre transport førte til en befolkningsøkning som toppet seg på midten av 1800-tallet.[7] Det ble fulgt med en betydelig tvangsflytting og nedgang i befolkning.
I dag har øya over 3000 innbyggere og den fremste sysselsettingen er jordbruk, produksjon av maltwhisky og turisme. Islay er en av fem lokaliseringer og regioner i Skottland for destillering av whisky hvor dets identitet er beskyttet juridisk.[8] Øya har en lang historie med religiøs andektighet og skotsk-gælisk er snakket av rundt en fjerdedel av befolkningen.[9] Dets landskap har blitt hyllet via ulike kunstformer og det er en voksende interesse for fornybar energi som bølgekraft. Det er mange fuglearter som bosetter seg på Islay, blant annet vinterpopulasjonen fra Grønland av tundragås og hvitkinngås, og er derfor et populært mål for fugletittere året rundt. Øya er særlig kjent for å ha en liten bestand av den sterkt truede arten alpekråke. Klimaet er mildt og forbedret av Golfstrømmen.