Jeanne d’Arc
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jeanne d'Arc (1412–1431), også kjent som Jomfruen av Orléans, er en nasjonal heltinne i Frankrike og en helgen i den katolske kirke. Under hundreårskrigen ledet hun Frankrike i kamp mot England frem til hun til slutt ble tatt til fange og henrettet.
Jeanne d'Arc Fransk heltinneskikkelse | |||
---|---|---|---|
Født | ukjent verdi ca. 6. jan. 1412[1][2] Domrémy, Lorraine, Frankrike | ||
Død | 30. mai 1431[3][4][5][6] (19 år) Rouen | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Far | Jacques d'Arc | ||
Mor | Isabelle Romée | ||
Søsken | Catherine d'Arc Jacquemin d'Arc Jean d'Arc Pierre d'Arc | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
Utmerkelser | Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
Saligkåret | 11. april 1909 av Pius X | ||
Helligkåret | 16. mai 1920 av Benedikt XV | ||
Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
Festdag | 30. mai | ||
Se også | Ekstern biografi | ||
Vernehelgen | Rouen, Orléans og Frankrike, for telegrafi og kringkasting, for soldater | ||
I kunsten | Ung kvinne i rustning | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Jeanne Darc (skrivemåten «d’Arc» er en senere variant) ble født inn i en bondefamilie i Domrémy i Lorraine under hundreårskrigen mellom Frankrike og England. De nordlige delene av Frankrike var okkupert av engelskmennene, som var alliert med burgunderne. Frankrike hadde ikke hatt en kronet konge siden Karl VI døde i 1422. Selv om Karl VI hadde etterlatt seg en arving, dauphinen Karl, var Frankrikes krone blitt gitt til spedbarnet kong Henrik VI av England isteden. Dette var et resultat av Troyes-traktaten, undertegnet av Karl VI og Englands Henrik V i 1420, i et forsøk på å få en slutt på hundreårskrigen og hindre en gjentagelse av de store tapene av liv som var resultatet av slaget ved Agincourt. Etter traktatens vilkår skulle Henrik giftes med Katharina, Karl VIs datter, og etter Karls død skulle riket gå til Henrik og Katharinas barn, og dermed forene de to kongedømmene. Dette fjernet i praksis dauphinen fra arverekkefølgen, men avtalen møtte motstand blant mange franske adelsmenn.
Jeanne hevdet at hun hørte stemmene til helgenene Sankt Mikael, Sankt Katharina og Sankt Margarethe, som fortalte henne at hun skulle frigjøre Frankrike og sette dauphinen på tronen. 16 år gammel reiste hun til en nærliggende by og spurte om å få slutte seg til dauphinens styrker. Hun ble nektet, men kom tilbake et år senere og fikk lov til å treffe dauphinen Karl ved Chinon. I mannsklær – som hun gikk med fra da av og resten av sitt liv – reiste hun til Chinon. Hun var i stand til å plukke ut Karl, som hadde gjemt seg blant det øvrige hoffet, og fortalte ham om sitt oppdrag. Karl lot henne først avhøre av kirkens autoriteter før han gikk med på hennes plan om å frigjøre Orléans som var under beleiring av engelskmennene.
Som 19-åring ble hun brent på bålet for hekseri og for å ha brukt mannsklær. Etter initiativ fra kong Karl VII beordret pave Callistus III i 1452 en ny rettssak som førte til at dommen ble erklært ugyldig i 1456. Jeanne d’Arc ble kanonisert av paven i 1920.