Karpato-Rutenia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Karpato-Rutenia er et historisk navn på det området som omtrentlig tilsvarer fylket Zakarpatska oblast i Ukraina. Landskapet ligger på sørvestsiden av Karpatene og grenser mot Polen, Slovakia, Ungarn og Romania i tillegg til resten av Ukraina. Karpato-Rutenia hadde et areal på 12 901 kvadratkilometer.
Karpato-Ukraina var navnet på en selverklært selvstendig stat i det samme området i 1939, som kun varte i tre dager før den ble annektert av Ungarn.
Karpato-Rutenia strekker seg sørover fra Karpatene med hovedbyene i overgangen mellom det ungarske slettelandet og fjellene. Over 60 % (445 000 personer) av befolkningen før krigen var rutenere og omkring 115 000 var etniske madjarer. Jødene var med sine 100 000–110 000 personer den tredje største etniske gruppen og utgjorde 15 % av befolkningen i regionen. I tillegg var det et lite antall etniske tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere.[1] I Karpato-Ruthenia arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på tsjekkisk-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.[2]