Markgrevskapet Baden
From Wikipedia, the free encyclopedia
Markgrevskapet Baden var et territorium i det tysk-romerske rike som eksisterte fra 1112 til 1803. Territoriet lå ved østsiden av Oberrhein i det som nå er det sørvestre Tyskland.
Tittelen markgreve av Baden ble første gang benyttet av Herman II i 1112.[1] Herman II var sønn av Herman I, som selv var sønn av Berthold I av Zähringen, hertug av Kärnten og markgreve av Verona.
I 1535 ble markgrevskapet delt i to: Baden-Durlach og Baden-Baden. De to delene ble gjenforent under Karl Fredrik av Baden i 1771. I 1803 ble Baden kurfyrstedømme og med noen territorielle tillegg var Baden fra 1806 til 1918 et storhertugdømme.