Mehmed Talat
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mehmed Talat Pasja (tyrkisk: Mehmet Talat Paşa) (født i 1. september 1874 i Kardjali i Edirne vilajet i det som nå er Bulgaria, drept 15. mars 1921 i Berlin) var den 280. storvesiren av Det osmanske riket. Han var en av lederne i Ungtyrkerne og kom til makten ved et statskupp i 1908. Han er også kjent for sin rolle i deportasjonen av armenere, også kjent som folkemordet på armenerne, der han pekes ut som en mulig hovedmann bak ugjerningene.
Kjappe fakta Født, Død ...
Mehmed Talat | |||
---|---|---|---|
Født | 1. sep. 1874[1] Kardzjali (Det osmanske rike)[2] | ||
Død | 15. mars 1921[1][3] (46 år) Berlin[4] | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Parti | Committee of Union and Progress | ||
Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
Gravlagt | Monument of Liberty, Istanbul | ||
Utmerkelser | Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1918)[5] | ||
Lukk
Han ble drept på åpen gate i Berlin av Soghomon Tehlirjan, en overlevende armener. Raphael Lemkin fikk kjennskap til saken og mente manglende mulighet til å rettsforfølge Talat var en uholdbar svakhet i internasjonal rett.[6]