Nynorsk i grunnskolen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nynorsk i grunnskolen refererer til antallet norske elever i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål, for skoleåret 2023/2024 var denne andelen 11,38 %. (72 498 elever av totalt 637 051)[1]
Tallene offentliggjøres av utdanningsdirektoratet og statistisk sentralbyrå hvert år og er det mest brukte målet for nynorskandelen i Norge. Andre måter å måle nynorskandelen på som f.eks. målform på selvangivelsen (8,6 % har nynorsk på selvangivelsen), og målform ved avsluttende eksamen på videregående (6,0 % hadde nynorsk som hovedmål) brukes i mye mindre grad.
Statistisk sentralbyrå oppgir antallet etter fylker for ulike år, eksempelvis for Troms for årene 1945/1950, 1965, 1995 og 2012, mens utdanningdirektoratet offentliggjør for skoler og klassetrinn. I henhold til Statistisk sentralbyrå har antallet elever med nynorsk som hovedmål siden år 2000 gått ned fra 88 400 til 72 498, mens andelen har sunket fra 14,9 % til 11,38 %. Andelen er nå den laveste siden 1908. Tallet angir andel i begynnelsen av skoleåret (per 1. oktober), endringer i løpet av skoleåret er ikke med i tallene.
Rundt andre verdenskrig var det betydelige nynorskandeler i 14 av de daværende 20 fylkene fylkene, unntakene var Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Bergen (eget fylke til 1972) og Finnmark, hvor nynorsken aldri fikk innpass. Siden den tid har det vært tilbakegang i samtlige fylker.
Ikke i et eneste fylke er nynorskelevene i flertall. Sogn og fjordane hadde flertall av nynorskelever før sammenslåingen med Hordaland. Det var da det siste og eneste fylket med nynorskflertall.
Skoleåret 2023/24 er det nynorske skolekretser i sju av landets elleve fylker. Det er desidert flest i de tre Vestlandsfylkene hvor over 90 % av dem finnes. Møre og Romsdal og Vestland har størst andel, med nesten halvparten av elevene. Andelen er noe lavere i Rogaland med 21,7 %. Utenom Vestlandet er det en del nynorskelever i de mest usentrale delene av fylkene på sør og østlandet. Innlandet (7,2 %) Vestfold og Telemark (3,5 %), Agder (3,3 %) og Viken (0,2 %) har alle nynorske skolekretser. I øvrige fylker er det bare enkeltelever som har nynorsk.