Otto Ohlendorf
tysk jurist, SS-general og leder av Einsatzgruppe / From Wikipedia, the free encyclopedia
Otto Ohlendorf (1907–1951) var en tysk jurist og offiser i Schutzstaffel (SS). Under andre verdenskrig var han kommandant for Einsatzgruppe D som medvirket til holocaust. Under hans ledelse ble 90 000 sivile massakrert i det tyskokkuperte Ukraina. Han var hovedtiltalt i Einsatzgruppen-prosessen etter krigen. Ohlendorf tok ansvar for ugjerningene, men viste ikke anger og innrømmet ikke straffeskyld. Ohlendorf ble dømt til døden og henrettet 7. juni 1951 i Landsberg fengsel i Bayern for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Otto Ohlendorf | |||
---|---|---|---|
Født | 4. feb. 1907[1][2][3] Hoheneggelsen | ||
Død | 7. juni 1951[4][2] (44 år) Landsberg fengsel hengning | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, jurist | ||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Leipzig Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1925–)[5][3] | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
Medlem av | Schutzstaffel[6] Sturmabteilung (1925–)[7] Sicherheitsdienst (1936–1945)[8][7] Einsatzgruppen (1941–)[8] Einsatzgruppe D (1941–) (direktør)[9] | ||
Utmerkelser | NSDAPs partimerke i gull | ||
Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelse[10][11] | ||
Soningssted | Nürnberg fengsel[12] | ||
Han var en lojal og overbevist nasjonalsosialist (nazist) som var ærgjerrig og konkurranseorientert. I nazistenes statsapparat arbeidet han mest med innenriks etterretning og økonomisaker. Ved rettsoppgjøret forsvarte Ohlendorf seg med at han hadde fått ordre ovenfra og at utryddelse av jødene var et legitimt selvforsvar for Tyskland. Han hevdet at jødene truet Tysklands eksistens og derfor måtte alle inkludert barna drepes. Ohlendorf syntes overbevist om at han hadde gjort det rette, og i dette perspektivet døde han som martyr for den gode saken.
Det var en tydelig kontrast mellom den intelligente, høflige, normale mannen, og de barbariske forbrytelsene han redegjorde for i retten. Einsatzgruppenprosessen var den første rettssaken som bare handlet om holocaust. Ohlendorf fremsto i retten som troverdig og hans vitnemål var avgjørende for fremstillingen av Einsatzgruppenes rolle i holocaust samt for det bildet som ble skapt av holocaust som sentralstyrt og planlagt. Ohlendorf hadde solid utdanning i økonomi og jus. For ettertiden har det vært et viktig tema hvordan en velutdannet og intellektuelt orientert person som Ohlendorf ble en ivrig massemorder.