Sardis
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa. Sardis var hovedstaden i oldtidskongedømmet Lydia, [1]en av de viktigste byene i det persisk riket, setet for en prokonsul under Romerriket, og metropolis i provinsen Lydia i senere romersk og bysantinsk tid.
Som en av de syv kirkene i Asia ble den adressert av forfatteren av Johannes' åpenbaring i Det nye testamente hvor den synes å antyde at dens befolkning var åpenbart veike og fryktsomme. Byens betydning var grunnet først og fremst til dens militære styrke, deretter til dens lokalisering ved den viktige handelsvegen som ledet fra det indre av Lilleasia og ut til kysten av Egeerhavet, og sist til at den lå ved den vide og fruktbare sletten langs elven Gediz (i antikken kalt for Hermos). En av de tidligste referansene til Sardis er i dramaet Perserne av den greske tragedieforfatteren Aiskhylos (472 f.Kr.).