Slagskip
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et slagskip er et stort pansret krigsskip med et hovedbatteri bestående av grovkalibrede kanoner. Slagskipene var større, bar det mest kraftfulle skipsartilleriet og hadde sterkere pansring enn kryssere og jagere. Deres oppgave var å beskyte fiendens krigsskip og bombardere mål på og nær fiendens kyster. Som de største armerte skipene i en flåte ble slagskip brukt til å få kontroll over havet, og skipene representerte toppen av en nasjons sjømakt fra det 19. århundre og frem til andre verdenskrig. Med fremveksten av luftmakt og styrte missiler ble store kanoner ikke lenger ansett som nødvendige for å oppnå sjømilitær overlegenhet, og følgelig er det ingen slagskip i aktiv tjeneste i dag.
Slagskipets design utviklet seg til å inkludere og tilpasse teknologiske fremskritt for å opprettholde et forsprang. Ordet battleship (engelsk for slagskip) ble først brukt rundt 1794 og er en sammentrekning av uttrykket line-of-battle ship, det dominerende orlogsfartøyet av tre i seilskutetiden.[1] Begrepet kom i formell bruk sent på 1880-tallet for å beskrive en type panserskip,[2] nå referert til som pre-dreadnoughts. I 1906 innledet HMS «Dreadnought» en revolusjon i slagskipets design da det ble satt inn i aktiv tjeneste. Etterfølgende slagskipsdesign som var influert av HMS «Dreadnought» ble henvist til som dreadnoughts.
Slagskipene var et symbol på sjømilitær dominans og nasjonal makt, og i flere tiår var slagskipet en viktig faktor i både diplomati og militær strategi.[3] Det globale kappløpet om å bygge slagskip begynte sent i det 19. århundre og ble intensivert av dreadnought, og var også en av årsakene til første verdenskrig. Jyllandsslaget, som var det største sjøslaget under denne krigen, ble utkjempet mellom et stort antall britiske og tyske slagskip. flåteavtalene om begrensning av rustningene til sjøs i 1920- og 1930-årene begrenset antallet krigsskip, men avsluttet ikke utviklingen av skipsdesignet. Både de allierte og aksemaktene tok i bruk gamle og nye slagskip under andre verdenskrig.
Slagskipets betydning har vært omdiskutert, selv i den perioden da skipene var «havets konger» for fullt.[4] Slaget ved Tsushima (1905) var det eneste avgjørende sammenstøtet mellom flåter av slagskip laget av stål, og bortsett fra slaget ved Jylland som endte med et uavklart resultat, var det få store slag mellom slagskip. Til tross for sin formidable ildkraft og beskyttelse ble slagskip i økende grad sårbare overfor mye mindre, billigere våpen og fartøyer: torpedoen og sjøminen til å begynne med, senere fly og guidede missiler.[5] Etter hvert som sjøslag fant sted lenger ut på havet og det var snakk om større avstander, ble hangarskipet utviklet. Hangarskipenes store rekkevidde, slagkraft og mange bruksområder førte etterhvert til at de erstattet slagskip som den viktigste skipstypen under andre verdenskrig. Det siste slagskipet i verden ble sjøsatt i 1944, HMS «Vanguard». De fleste slagskip ble hugd opp etter andre verdenskrig. United States Navy beholdt likevel mange av sine slagskip i den kalde krigen, i all hovedsak for sjøbasert ildstøtte og missilplattform. De siste slagskipene ble tatt ut av tjeneste sent på 1990-tallet og fjernet fra det amerikanske Naval Vessel Register i mars 2006.[6]