Rhinforbundet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rhinforbundet (tysk: Rheinbund; fransk: Confédération du Rhin)[1] var et forbund av tyske fyrstedømmer som hadde trådt ut av det tusenårige tysk-romerske rike som ble oppløst i 1806. Rhinforbundet ble etablert i Paris i 1806 under påtrykk fra Frankrikes keiser Napoléon Bonaparte noen måneder etter at han beseiret Østerrike og Russland i slaget ved Austerlitz.[2] ,Det var i praksis vasallstater under Frankrike inntil slaget ved Waterloo og varte fra 1806 til 1813.[3]
Rheinbund (tysk) États confédérés du Rhin (fransk) | ||||
Konføderasjon av klientkongedømmer underlagt Det første franske keiserdømme | ||||
| ||||
---|---|---|---|---|
Våpen for Napoléon I | ||||
Rhinforbundet på sitt største i 1812 | ||||
Hovedstad | Frankfurt am Main | |||
Styreform | Konføderasjon | |||
Protektor | ||||
- 1806-1813 | Napoléon Bonaparte | |||
Fürstprimas | ||||
- 1806-1813 | Karl Theodor von Dalberg | |||
- 1813 | Eugène de Beauharnais | |||
Historisk periode | Napoleonskrigene | |||
- Napoleon seiret i slaget ved Austerlitz | 12. juli 1816 | |||
- Det tysk-romerske rike ble oppløst | 6. august 1808 | |||
- Folkeslaget ved Leipzig | 4. november 1813 | |||
- Paris-traktaten av 1814 | 30. mai 1814 | |||
I dag en del av | Østerrike Tsjekkia Tyskland Italia Liechtenstein Polen |
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Det tysk-romerske rike Tyskland under Napoleonskrigene Restaurasjon og revolusjon Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Det tredje rike Et delt Tyskland Tysklands gjenforening Etter gjenforeningen |
Grunnleggerne av konføderasjonen var tyske fyrster av det tysk-romerske rike. De fikk senere selskap av 19 andre, som til sammen styrte over 15 millioner undersåtter. Dette ga en betydelig strategisk fordel til det franske imperiet på dets østgrense ved å gi en buffer mellom Frankrike og de to største tyske statene, kongeriket Preussen og keiserriket Østerrike (som også kontrollerte betydelige ikke-tyske land).[4]