Ur (Mesopotamia)
sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia; arkeologifunn i Irak / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ur (sumerisk: Urim;[1] sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI;[2] akkadisk: Uru;[3] arabisk: أور; hebraisk: אור) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.[4] Selv om Ur en gang var en kystby nær munningen av elven Eufrat ved Persiabukten, har kystlinjen flyttet seg og er i dag langt inne i innlandet på sørbredden av Eufrat, 16 km fra fra den moderne byen Nasiriyah i Irak.[5]
Ur | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Irak | ||
Sted | Tell el-Muqayyar, regionen Dhi Qar | ||
Innskrevet | 2016 | ||
Kriterium | BLANDET III, V, IX, X | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 1481-006 | ||
Opprinnelse til byen Ur er datert til Ubaidperioden ca. 3800 f.Kr., og er nedtegnet i skriftlig historie som en bystat er fra 2500-tallet f.Kr. og dens første dokumenterte konge var Mesannepada. Byens skytsgud var Nanna (akkadisk: Sin), den sumeriske og akkadiske (assyrisk-babylonsk) månegud, og navnet på byen er i sin opprinnelse avledet fra gudens navn, URIM2KI er den klassiske sumeriske stavingen av LAK-32.UNUGKI, bokstavelig «boligen (UNUG) til Nanna (LAK-32)».[5]
Stedet er markert delvis av restaurerte ruiner av Urs store ziggurat, som inneholdt helligdommen til Nanna, utgravd på 1930-tallet. Tempelet ble bygget på 2000-tallet f.Kr. (kort kronologi) i regjeringstiden til Ur-Nammu og ble rekonstruert på 500-tallet f.Kr. av Nabonidus, den assyriskfødte siste konge av Babylon. Ruinene dekker et areal på 1 200 meter nordvest til sørøst ved 800 meter nordøst til sørøst, og løfter seg opp til rundt 20 meter over dagens bakkenivå.[6]